Damer bak disken

I et grått murhus på toppen av bakken ligger en liten butikk. Bak den store disken står fem smilende damer. De eier butikken.

I snart et år har de fem damene deltatt på et kvinneprosjekt som har gitt dem muligheten til å starte sin egen, lokale bedrift.

Seks dager i uka, fra sola står opp om morgenen og til ti-tida om kvelden, står Graciela bak disken eller over ovnen. Pupusas (lokal delikatesse) skal steikes, kunder ekspederes og bestillingslister fylles ut. De andre damene jobber på omgang, to kvelder i uka. Da har de med seg maismasse og bønner til pupusas.

Graciela er aleinemor med to barn. Tidligere jobba hun i hovedstaden som vaskehjelp. Da kunne hun komme hjem til døtrene sine bare en gang i månden. Det var vanskelig å få endene til å møtes.

Treffsted

– Dagene kan bli lange i butikken. Lønna er ikke stor, men jeg trives.

Graciela forteller at butikken er blitt et sosialt møtested for folk i landsbyen. Her samles tenåringsgutter for å spille kort. Småjenter kjøper tyggis. Husmødre tar seg en liten pust i bakken og kjøper det de mangler til dagens middag.

– Det er viktig for kvinner å komme seg ut av huset. Vi må åpne øynene, skaffe oss kunnskap og lage våre egne prosjekter. Jesus forklarer. Hun er 26 år, aleinemor for tre små barn og har ingen skolegang. Kvinnegruppa i landsbyen har gjennom butikkprosjektet gitt henne muligheten til opplæring i økonomi og organisering. De møter andre kvinnegrupper som har liknende prosjekter. Det er spennende, ansvarsfullt og utviklende arbeid.

Organisasjonen som gir lån og følger opp prosjektene heter CRIPDES. De hjelper til med bokføring, evaluering og eventuelle problemer i gruppene. CRIPDES sitt hovedmål er å organisere kvinner og utvikle landsbygda i El Salvador gjennom folkelig deltakelse.

Samarbeid

- Gjennom kvinneprosjektene lærer vi å samarbeide, kurse oss sjøl og ta en aktiv del i lokalsamfunnet, sier Gladis. Hun er sekretær i landsbyens kvinnegruppe.

Siden prosjektet med butikken starta, har flere damer vist interesse for å være med i gruppa. De har sett at ved å organisere seg, og bli bevisst på rettighetene sine, åpner det seg muligheter for å få det bedre.

– Vi må ikke gi opp, vi må lære oss mer og se framover. Gladis har allerede et nytt prosjekt i tankene.